Amanda

Mørket e skummelt, syns du ikkje? Det syns æ. Det har æ alltid syntes. Man vet aldri ka som vente sæ i kroka, ute i skogen om kvelden, eller nede i kjelleren. Men det fins ikke bare skumle ting der ute, det fins jo så mye fint også. Ildflue som lyse opp, stjernene på himmelen, og nordlyset som danse over oss.

På forestillinga mørkemodig så får vi oppleve alt det fine med mørket. Man treng ikke være mørkeredd. Med hodetelefona og kappe på, går vi inn i en skog, også møte vi skyggen. Ho har en hemmelighet, ho e også redd for mørket. Sammen med ho får vi møte andre skapninge, ei sirkusdame, en kanin, til og med nattens dronning!

Denne forestillinga gjorde mæ så glad og sprudlanes. Det va så enkelt å leve sæ inn i fortellinga. Æ syns det va så tøft at vi fikk egne hodetelefona kor alt skjedde. Hvis man prøvde å ta det av en eller anna gang under showet så oppdaga man at det egentlig va helt stille i rommet. Det va fortryllanes å både se og høre på.

Æ hadde ikke hørt om ho Katma fra før av, men no vil æ se så mye mer av ho. Noen av de andre ungdomman hadde vært på flere av forestillingen hennes før og va helt fra sæ av begeistring.

Æ forlot Bethel litt mer modig, litt mindre redd for mørket. Litt mindre redd for alt. Æ va uovervinnelig, værtfall for ei lita stund. Æ blir nok å være redd igjen. Men det va fint å være tøff for hvertfall noen tima.

Una

Katrine Strøms verk burde aldri dø ut. Et menneske med et så rått og unikt univers i hodet må bevares av alle verdens krefter. Barneteater er sunt for sjelen og for det øverste hjørnet i venstre hjernehalvdel. Vi ungdommer må se masse barneteater. Vi må aldri glemme følelsen av å være et barn. Barn gjør livet bedre.

Fanny

Liste over ting æ e redd for:

mordere bak speil som sitter fast i veggen som man kan se gjennom

mordere bak busker

mordere under senga

at noen æ e glad i skal dø

at noen æ e glad i skal forsvinne

krig

å bli blind

at George R.R. Martin skal dø før de siste bøkene i A song of Ice and Fire – serien kommer ut

å ikke ha penga og derfor ikke kunne ha barn fordi de vil sulte ihjel

mordere som kan klatre på vegga

kreft

å være borte hjemmefra aleina

å være aleina

å aldri få være aleina

monster på havets bunn som vil spise mæ når æ bade

å ikke ha mulighet å drikke vann når æ e tørst

skrekkfilm

mordere på andre siden av en tunnel

en av læreran mine

å bli voksen

å ikke bli voksen

at folk skal lese dagboka mi

at katta mi skal rømme

mordere bak mæ til alle tider

at huset mitt skal brenne ned

å bli lam

å ikke bli elska

å miste ting man ikke kan erstatte

verdensrommet

fjell overalt

mordere som kommer ut av tv’en

at yndlingsbuksa mi skal bli ødelagt

at skolen skal bli for slitsom

å lese høyt fra skolebøker

å forsove mæ

å bli forsein

ingen internett

å bli lurt til å skrive under på en avto. giro og måtte betale masse penga kjempelenge

å såre noen æ e glad i

mordere i hvite varebiler