Himmelriket

av Rimfrost Teaterensamble og Ferske scener.

Denne teksten er skrevet av Amanda Robertsen

Det ukjente e skummelt. Det ukjente e ikkje trygt. Å leve i en egen liten boble, med alt det man treng hele tida der man e trygg, e jo fint. Nysgjerrighet e farlig, det gjør slik at du vil vite mer, utforske ukjente områda. Det e detta Himmelriket handle om.
Mor, Far, Bestefar og Himmel bor i en konteiner, der leve dem trygt. Hver dag får dem mat fra en maskin, og andre vara hvis det trengs. Himmel har aldri vært på utsida, det eneste han kjenne til e innsida av den store metallboksen. Han irritere foreldran sine med spørsmål, dem svare alltid med at han skal la være å lure så mye. Her e det trygt, utsida e farlig.
Lyset e rødt, da e det farlig. Når det blir grønt, e det trygt. Da kan dem gå ut. Lyset har alltid vært rødt. Himmel vil vite, bestefar vil fortelle. Når dem to snakke ilag så får man vite litt mer. Publikum holdes uvitende, ingen vet mer enn Himmel gjør.
Det her va ei opplesning, så man kunne sitte tilbake i stolen og bare høre på. Man kunne også se på, fordi skuespillere Kristine Myhre Tunheim, Alexander Rindestu, Bernt Bjørn og Jonas Delerud levde sæ så inn i rollan. Lydeffektan som ble laga av Christer Jørgensen gjorde historia enda mer levende.
Når alt va ferdig blei æ sittanes å tenke. Med en åpen slutt så satt æ å tenkte over alle mulighetan som kunne skje videre. Æ ville så gjerne sitte i flere tima til bare for å få vite alt. Koffer va dem der? Ka va på utsida? Kem banka SOS? Kem va den som banka på slutten? Kor lede sjakta? Æ må vite det. Men det får æ aldri. Kanskje det e derfor forestillinga passe til ungdom. Vi leve i rutine, i våre egne små boble. Foreldran våres sir at det ikkje e trygt der ute, vi må alltid passe på. Vi vil bare vite mer, gjøre ting som vi ikkje får lov til. Vi vil ut til det ukjente, men ikkje forlate det trygge. Det e det Himmelriket handle om for mæ.