Fanny og Mohamad på teaterøving.

Hei! Fortel litt om deg selv!

Hei! Jeg heter Fanny Bjørn og er 20 år, jeg bor i Tromsø, men har også bodd i Göteborg og på Jessheim. Jeg bodde i Sverige i 11 år, mammaen min er svensk så jeg har faktisk svensk som morsmål! På Jessheim bodde jeg fordi jeg gikk på Romerike Folkehøgskole 2017/2018. Jeg gikk teaterlinja der, og det var heeeeeeeeeelt fantastisk! Og så gikk jeg jo også dramalinja på Kongsbakken Videregående Skole, det var helt okei haha… Neida, jeg likte bare ikke så godt å gå på skole, selve dramalinja er fin!

Ja,  vi har jo kjent hverandre lenge og du har vært en del av prosjektet Snakk for deg sjøl i mange år nå. Hva er ditt forhold til prosjektet?

Mitt første møte med prosjektet var allerede da jeg gikk i tiende klasse, da jeg ble spurt om dere kunne få intervjue meg til et prosjekt dere holdt på med. Så gjorde jeg det da, det hadde vært superartig å høre det intervjuet igjen nå! Men så, da dere trengte ungdommer som kunne være skuespillere i forestillingen Snakk for deg sjøl så spurte dere meg om det også, og jeg sa selvfølgelig ja! Og jeg elsket å være med! Jeg føler at å være med på Snakk for deg sjøl gjorde at jeg klarte å fullførte videregående, noe som er litt artig siden prosjektet handler akkurat om frafall fra videregående skole. Jeg har jo også vært med på turné, og vært på festspillene, og gjort litt sånne småjobber innimellom. Og alt jeg har vært med på med prosjektet har jeg virkelig trivdes sykt godt med, så da jeg ble spurt i mai 2017 om jeg ville være med på et nytt prosjekt som heter Hær e Æ!, ville jeg det uten tvil. Og det er jo det prosjektet jeg skal jobbe mest med nå!

Hær e Æ! er det prosjektet du skal arbeide mest med og det er et prosjekt med ungdommer som nylig er kommet til Norge. Hvordan skal du arbeide med disse ungdommene?

Det er et prosjekt som Snakk for deg sjøl gjør sammen med Tromsø kommune og TVIBIT. Vi vil at alle ungdommer i Tromsø skal ha et fritidstilbud, bli kjent med TVIBIT og kjenne til de ulike kulturtilbudene i byen. Og jeg skal ha en teatergruppe med en gjeng ungdommer en gang i uka på TVIBIT. Vi har allerede hatt en øving, og det var veldig gøy! Jeg tror det kommer til å bli en veldig fin gruppe, og så blir det forhåpentligvis og sannsynligvis forestilling i desember! En gang i måneden spiser vi også taco sammen, taco på en tirsdag! Og det er jo helt sykt! Vi skal også dra og se teater, for å introdusere de som er nye i byen for hva Tromsø kan by på av kulturopplevelser.

Hvordan har egentlig dine første uker som ansatt i Snakk for deg sjøl vært?

Det har vært rett på for å si det sånn. Mye å gjøre, mye å lære, men det har vært utrolig gøy! Jeg føler jeg lærer 1000 000 ting hver dag, og spesielt siden jeg blir tatt med på alle slags ulike møter og prosjekter. Og så er det en veldig selvstendig jobb, som passer meg bra, selv om jeg foreløpig må spørre om hjelp hele tiden… Men jeg blir selvfølgelig mer og mer dreven, så snart er jeg snakk-mester!

Du liker åpenbart teater, kan du si noe om andre interesser du har?

Ja! Jeg er veldig glad i å møte nye mennesker og bare være rundt folk som er hyggelige og artige! Og så er jeg en stor boknerd, jeg elsker å lese, og jeg ELSKER Harry Potter. Ellers er jeg også glad i ta bilder, å male/tegne, selv om jeg ikke selv synes jeg er noe særlig god, og jeg elsker klær, å sy klær, å kjøpe klær, å ha på meg klær, you name it.

Du har gått teaterlinjer på både videregående og folkehøgskole, men har du drevet på med teater utenom dette?

Ja. Jeg gikk på barneteater som liten, og så gikk jeg på steinerskolen, og der brukes teater aktivt som en del av læringen. Jeg føler også litt at teater alltid har vært en del av meg, selv når jeg ikke har tatt teatertimer, eller gått på skole for det. Jeg har vokst opp med teater rundt meg, det er jo mange i familien min som holder på innenfor kultur og teater så det kom som en naturlig del av livet for meg.

Har du lyst å jobbe i Snakk for deg sjøl hele livet, eller har du noen andre planer?

– Jeg har liksom alltid hatt lyst å bli skuespiller, så jeg vurderer jo å prøve å komme inn på en eller annen utdanning innen det, men så har jeg innsett nå de siste ukene at jeg virkelig har det skikkelig bra når jeg jobber med dette, fordi jeg føler det jeg gjør er viktig. Og det er egentlig den eneste følelsen jeg vil ha ut av en jobb. Så vi får vell bare se hva fremtiden bringer, hehe… :)