Et av hjerteprosjektene til Snakk for deg sjøl er en møteplass der ungdom og eldre møtes for å skrive sammen. 

Elever fra Langnes ungdomsskole har fått bli sekretærer for eldre som bor på Mortensnes sykehjem, og sammen har de skapt magi! De eldre har fortalt historier fra sine liv, og ungdommene har skrevet ned alt de eldre har fortalt. På denne måtes skapes en møteplass mellom ung og gammel, og i den møteplassen finner de forståelse, likheter og kjærlighet.

Her er et fellesdikt som er skrevet av alle deltakerne, og et utvalg av historiene som er blitt skrevet ned.

FELLESDIKT: Et barndomsminne
Å leke røver og politi
Å gå i skogen med min bestemor som bestandig hadde tid til å ta meg med.
Å leke slåball med de andre ungene på Rebbenesøya.
Å få skoleferie og kunne være oppe lenge og slå ball
Jeg husker at alle ungene i gata satt på taket og kikka på naboen da jeg vokste opp i Grønnegata.
I påska når alle var på hytta så akte vi og sto på slalåm
Jeg husker da jeg var fire år og gikk meg vill i Danmark
Jeg husker da jeg og bror lekte på lekeplassen i som far hadde lagd av trær og busker
Jeg husker første gang søstera mi lærte meg å sykle. Jeg velta hele tida, men så begynte jeg å trø og trø og trø og til slutt så fikk jeg det til!
Jeg likte veldig godt å sykle, og pappa kjøpte tohjulssykkel til meg selv om han ikke fikk lov av mamma.
Jeg husker jeg datt oppi en fontene da jeg skulle fiske opp en enkroning.
Vi rodde over sundet der kirkegården i Tromsdalen er nå. Der lagde vi bål. Og så rodde vi tilbake og ingenting var mer spennende enn det.
Mitt beste minne er da jeg ble storesøster. Det var fint.

IMG_8435

Å hoppe..
Æ har alltid elsket å hoppe.
Da æ var liten hoppa æ fra verandaen.
Æ tok en paraply og hoppa.
Så kom æ på sykehuset der de måtte åpne magen min fordi æ hadde så vondt.
Æ har vært Tromsømester i langrenn og høydehopp.
Da æ ble søtti år tok sønnene min mæ med på fallskjermhopping, og litt etter hoppa æ i strikk.

Kjærlighet…
Dattera mi.
Flink, veldig flink.
Leter etter kyr og moskus og etter meg.
Leter etter meg til hun finner meg om hun ikke vet hvor jeg er.
Mai.
Ho e fødd på sykehuset i Harstad, bor i Tromsø og steller for folk.

IMG_8449

Å reise…
Æ har reist mest i Norge. Mest på Sørlandet og Finnmarka og sånn. Og Svalbard.
Det va spesielt på Svalbard.
Det va kaldt.
Æ så også en isbjørn.
Den lå på isen og hvilte sæ. Æ va langt unna så æ ble ikke redd.

Han Jan og han Otto…
Æ hadde ikke tid til kjæresta.
Æ dreiv heller med trollskap.
Æ hadde ikke dyr, men kompisa.
Han Jan og han Otto
Vi va venna og vi tre holdt på hemmeligheta og prata mye.
Vi har alltid vært venna.

Sykkelturen…
Æ likte å reise dit æ fikk lov.
Æ sykla fra Trondheim til Oslo med ei venninne.
Vi sykla til Oslo på to dager og så syklet vi tilbake til Trondheim. Vi hadde et hvitt spisstelt.
På tilbakeveien så kom det noen gutta til teltplassen vår og var frekk med oss.
Så da dro vi fram den groveste nordlendingen vår og skremte dem vekk.
Vi møtte folk som vi prata med også.
Vi hadde hatt det artig og det var en fin tur. Det var ikke så meget.
Når æ va unge reiste man på ferie til landet, og når man ble større kunne man reise til Sverige.
Æ reiste noen småtura til Sverige og Kiruna.

IMG_8470

De æ e glad i…
Æ va glad i bestemor.
Mamma passa på og var snill.
Pappa reiste med båt og va lenge borte.
Æ hadde ei venninne som æ brukte å være med.
Ho bodde i nærheta. Vi brukte å stå ut og rope til hverandre.
Æ hadde en hund som gikk etter mæ kor enn æ gikk. Trofast heta han.
Æ hadde fire søsken som æ va glad i
Æ hadde en båt som æ va glad i som vi brukte å ro ut med.
Æ e ikke så glad i øl. Da drikker æ heller en brus.
Æ har ingen kjærlighetshistorier, men dem va jo fin og sånn guttan.
Vi var veldig glad i hverandre, mannen min og æ.

IMG_8443

Tusen takk til Mortensnes sykehjem og til Langnes ungdomsskole for fint samarbeid!